Loading…

Oppdraget-Endring må kanskje til?

Oppdraget vårt er gitt tydelig av Jesus i Matt.28, Misjonsbefalingen. En kan sette oppdraget opp i tre pkt.

1. Vitne om Jesus

2.Dele evangeliet

3.Lære opp nye disipler.

I utgangspunktet skulle dette være dagsaktuelt for den enkelte troende og for kirken, men i tjenesten har jeg oppdaget at kirken lett kan bli opptatt av andre oppdrag.

Jeg ser at vi ofte er opptatt  med egne behov, og altfor ofte har vi som ledere en forsamling som fremsetter tydelig sine behov.Det er like mange behov som må dekkes som det er mennesker i forsamlingen.

Kan det være mulig å rette opp hodet og se litt ut, og se de som er modne til høst, og sanke dem inn?

Hvordan iverksette dette oppdraget?

Budskapet er ikke foranderlig, men innpakningen kan/bør endres ut i fra mottakeren.

Det kan være vi tolker 1.kor.kap.3 vers 6 slik at vår oppgave er liten, men der skriver Paulus at han plantet og Apollos vannet,MEN det er Gud som sørger for veksten. Vi er viktige i Guds arbeid, og uten Den Hellige Ånd makter vi ingen ting.

Som ledere må en lære seg til å tåle smerte, som følge av endring.Samuel R Chand skriver i sin bok om leadership Pain (lederskapssmerter), og framsetter følgende tese:

Vekst fører til forandring

Forandring fører til tap

Tap fører til smerte

Vekst = Smerte

Personlig tror jeg at skal vi se mennesker bli forandret må vi som kirke være villige til endring.Det være måten vi tenker at oppdraget skal gjennomføres på.Her vil det bli mye smerte, da uttryksformene må endres,og dette blir for mange vanskelig å "akseptere". Jeg har vært med i ledelse og tjeneste i  30 år, og hadde vi brukt mindre tid på uvesentlige ting framfor vårt oppdrag hadde kirkelandskapet sett annerledes ut i dag.I de første årene etter jeg kom inn i bevegelsen diskuterte en gardiner,lystette eller ikke lystette gardiner, Dans og drama, og ikke minst sang og musikk. Jeg gikk på salmodiskolen på 1990 og trudde da at lovsangen skulle få full inngang, men det har ikke vært tilfelle. Noen er glade og andre er lei seg for det.  Det var mye forkynnelse om endtiden og dens tegn, dyrets merke, Jesus gjenkomst, Israel, dåp i vann og dåp i Den Hellige Ånd. Rettferdiggjørelse og helliggjørelse- osv.

Jeg har i løpet av disse årene sett få som har kommet til tro i voksen alder, men i ungdomsarbeid har det skjedd. Da kommer jeg ikke utenom en undring til hvorfor tilstanden er som den er. Jeg tror ikke det er enkle løsninger, men jeg tror at all diskusjon om valg av ulik struktur/kultur,vårt fokus,og kanskje også forkynnelsen har forsinket vårt oppdrag.

Tro meg når jeg sier dette, at det ikke er galt å snakke (diskutere rundt disse temaene som jeg overfor har nevnt), men tilbake til vårt største fokus: Vi vil se mennesker komme til tro på Jesus! Da tror jeg at noen av de diskusjonene /uenigheter som finner sted i våre kirker ikke er med på å fremme Jesus sitt oppdrag.

Tap av tradisjon, tap av sang og musikk som jeg liker, tap av det og det tema ut i fra Bibelen, vil føre til smerte.Skal vi tro tesen til Samuel R Chand er Vekst= smerte. Er det verdt denne smerten? Jeg har vel kommet dit at jeg tror at uten skifte av dagens navlebeskuelse, som er veldig :"meg, mitt og mine behov" vil det bli vanskeligere å oppfylle OPPDRAGET.

Håper du som leser denne artikkelen kan reflektere over "Hva skal til til for at jeg kan bli en del av det store oppdraget.

Jeg deler dette forde jeg lengter selv etter å komme inn i Jesus sitt oppdrag for meg, og for kirken.

 

 

 

 

 

Kontakt oss

Semsveien 122
3140 Nøtterøy

Pastor: Bjarne Stensheim
Tlf. +47 40873058
E-post: post@pinsekirkenbetel.no

Støtte Økonomisk

Kontonr: 2470.07.10757 

Vipps penger til nummer: 11557 (Last ned Vipps til iOS, Android, Windows)